Hvordan merke «best før»-dato og annen viktig merking?

Matvarer som er ferdigpakket i butikkhyllene skal merkes med holdbarhetsdato. Dette er merking som er lovfestet av hensyn til både helse og kvalitet.

Holdbarhetsdatoen angir hvor lenge varen beholder sine spesifikke egenskaper, kvalitet og lignende ut fra oppgitte oppbevaringsforhold i uåpnet pakning.

Merk: Alt innhold i denne artikkelen er hentet fra Mattilsynet. Mattilsynets roller er å utarbeide forslag til, forvalte og veilede om regelverk, føre risikobasert tilsyn, formidle informasjon og kunnskap, og ha beredskap. Mattilsynet skal gi faglige råd til Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Det er produsenten som vurderer og setter holdbarhetsdato på matvaren. Produsentene kjenner til råvarene og prosessene som er brukt. Holdbarhetstiden skal settes ut fra vanlige og realistiske betingelser for transport, oppbevaring og salg. Dette er ikke til hinder for at produsentene kan ta hensyn til at det også kan være ulike ytre betingelser for matvarenes holdbarhet.

I praksis setter produsentene ofte holdbarhetstiden ut fra de mest krevende, men realistiske betingelsene i løpet av året. Så lenge virksomheten har full kontroll og oversikt over betingelsene, er det ikke noe i veien for at de kan sette ulik holdbarhet gjennom året for samme produkt. Det vil si at matvarene gis en holdbarhet som er tilpasset sesong, temperatur og andre forutsetninger.

«Best før»

De fleste matvarer må merkes med «best før…» eller «best før utgangen av…». Det betyr at du kan forvente at produktet ikke har tapt kvalitet eller andre spesifikke egenskaper innen denne datoen, så sant produktet er oppbevart i uåpnet forpakning. Hvis man må oppbevare matvaren på en bestemt måte, skal det i tillegg til dato også angis oppbevaringsmåte, for eksempel «Bør oppbevares tørt».

Matvarer merket «best før…» kan selges også etter best-før-dato. Det er da butikken som har ansvar for at varen fremdeles har akseptabel kvalitet eller andre spesifikke egenskaper.

«Siste forbruksdag»

Matvarer som er meget lettbedervelige, og derfor kan bli helsefarlige, skal merkes med «siste forbruksdag…» etterfulgt av selve datoen. Det er ikke tillatt å selge slike varer etter at datoen er forbi. Lettbedervelige matvarer skal alltid ha opplysninger om oppbevaringsforhold.

Unntak fra holdbarhetsmerking

For noen matvarer er det ikke krav om merking med holdbarhetsdato, det gjelder blant annet:

• Frisk frukt og grønnsaker.
• Bakeri- og konditorvarer som stort sett spises innen 24 timer (for eksempel ferske brød).
• Viner, sterkviner og drikkevarer med alkoholinnhold på over 10 volumprosent.
• For nærmere informasjon om unntak fra kravet om holdbarhetsmerking, kontakt Mattilsynet.

Hvordan angi holdbarhet?

• ”Siste forbruksdag… ”
  På lett bedervelige næringsmidler som raskt kan utgjøre en helsefare.
• ”Best før …”
  Datoen angir dagen.
• ”Best før utgangen av… ”
  Holdbarhetsmerkingen angir måned eller år.

Matvarens faktiske holdbarhet bestemmer hvordan datoen skal angis.

• For matvarer med holdbarhet på under 3 måneder, er det tilstrekkelige å angi dag og måned.
• For matvarer med en holdbarhet over 3 måneder er det tilstrekkelig å angi måned og år.
• For matvarer med en holdbarhet på over 18 måneder, er det tilstrekkelig å angi år.

Pakkedato eller produksjonsdato

I enkelte særforskrifter er det krav om at pakkedato eller produksjonsdato skal angis i tillegg til holdbarhetsdato. Matpoteter er et eksempel på det. Det kan merkes med produksjons- eller pakkedato på matvarer, selv om det ikke er krav i regelverket. En slik frivillig merking kan ikke erstatte den obligatoriske holdbarhetsmerkingen og skal ikke være villedende.

Forskrifter på området

• Forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften) 
• Generell forskrift for produksjon og omsetning mv. av næringsmidler
• Forskrift om næringsmiddelhygiene
• Forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (Animaliehygieneforskriften)
• Forskrift om matpoteter

Den vanligste merkingen vi gjør på F-pak, er produksjonsdato, best-før-dato (næringsmiddel og andre) og batchmerking (flere bransjer).

ACT Logimark er leverandør og samarbeidspartner til Norsk Lastbærer Pool, og hovedpartner i GS1 Smart Centre.